Finansredaksjonen

Bitcoin-kursen har falt kraftig de siste månedene. Er investorenes risikoappetitt avtatt? Eller er det andre årsaker til fallet?

Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv.

Bitcoin-kursen har falt 32 prosent siden oktober. Det har ført til en inflasjon i forklaringer på hvorfor den faller. Noen peker på svekkede forventninger om rentekutt i USA, andre på lavere likviditet i finansmarkedene.

Denne uken har det vært spekulasjoner om yen-carrytrade (utnytter renteforskjeller mellom to valutaer) og at likviditetsstrømmer i Asia har påvirket bitcoin-kursen.

Dette er bare tull, mener Finansredaksjonen.

Hør hvorfor i ukens episode. 

Hør også om hvordan presidentsønnene Eric og Donald Trump jrs bitcoin-selskap blir dratt med i fallet, og hva som skjer med de norske bitcoin-selskapene. 

Alle håper på en rettferdig fred for Ukraina. Det fjerner kanskje også krigsprofitør-stempelet på Norge.

 Olje- og gassprisen faller fordi det er bevegelse i forhandlinger om å få slutt på den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Men det er også strukturelle endringer i markedene som gjør at oljeprisen faktisk kan falle langt ned mot 30 dollar, ifølge en fersk analyse fra den amerikanske storbanken JP Morgan.

Faller gjør også Nvidia i USA. Det til tross for knallresultater i forrige uke, men vil det vare? Nå har Google utviklet chips (TPU) som kan brukes til å trene KI, og Meta (Facebook) skal være i samtaler med Google om å bruke deres TPU-er. Det kan bety at Nvidias tid som monopolist begynner å nærme seg slutten. 

Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

Hvis KI-utviklingen følger samme oppskrift som tidligere teknologiske revolusjoner, er vi på steg tre av fem nå. Det er ikke godt nytt for investorene.

Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.

I 2003 beskrev professor ved London School of Economics' Carlota Perez, hvordan hver teknologisk revolusjon følger samme mønster:

• Teknologisk gjennombrudd.
• Kapitalflom og eufori.
• Boble og korreksjon.
• Konsolidering.
• En «gyllen tidsalder» hvor teknologien sprer seg bredt i økonomien.

Har finansminister Jens Stoltenberg tatt livet av etikken i Oljefondet?

Spiller det i så fall noen rolle om Etikkrådet er suspendert? For kanskje må vi bare innse at et fond som er medeier i over 8000 selskaper, må eie noe vi i Norge ikke liker?

Dette er tema i denne utgaven av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i Dagens Næringsliv.

Kommentator Bård Bjerkholt mener at det var helt rett av finansminister Stoltenberg å dra i nødbremsen, da han fikk flertall i Stortinget til å utrede nye etiske retningslinjer for Oljefondet.

Men nye regler må ta utgangspunkt i tre ubehagelige sannheter om Oljefondet, mener finansredaktør Terje Erikstad.

Nvidia og Palantir setter stadig nye rekorder på Wall Street. Nå satser «Big Short»-legenden Michael Burry milliarder på at festen snart er over. Har han rett denne gangen – eller roper han «ulv» igjen?

I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN, snakker vi om de ekstreme verdsettelsene av amerikanske teknologiselskaper – særlig Nvidia og Palantir – og hvordan investoren Michael “Big Short” Burry - som tjente grovt på kollapsen i det amerikanske boligmarkedet under finanskrisen - igjen satser på et markedsfall. 

Hør episoden her:

Palantir - som utvikler programvare som hjelper organisasjoner med å samle og analysere data fra mange forskjellige kilder - har steget over 150 prosent hittil i år og verdsettes til 85 ganger omsetningen – høyest i S&P 500.

Nvidia har steget nesten 50 prosent , og er blant de mest verdsatte selskapene globalt.

Burry hevder at prisingen er helt løsrevet fra realøkonomiske fundamenter, og at vi befinner oss i en ny type AI-boble. Han advarer på X (Twitter):

“Sometimes, the only winning move is not to play.”

Amerikanske aksjer prises nå høyere mot salgsinntekter enn noen gang tidligere – også over nivåene fra dot.com-boblen.

Flere på Wall Street, inkludert topper hos Goldman Sachs og Morgan Stanley, mener markedet trenger en 10–15 prosent korreksjon.