Skravleklassen

(Gjest: Hilde Sandvik) USA som teokrati: Washington D.C. preges nå av en blanding av politikk og vekkelsesmøte. Bønnetelt og historiske krigsflagg («Appeal to Heaven») signaliserer at høyresiden ønsker en radikal, religiøs omveltning av staten. Tech-profetene: Silicon Valleys teknologer (som Peter Thiel) og kristne fundamentalister har funnet sammen. Begge grupper drives av en endetidstenkning: De kristne venter på dommedag, tech-eliten venter på AI-superintelligens. Målet er det samme: En total «reset» av samfunnet. Kampen om Jesus: Vi ser en kollisjon mellom to teologiske ytterpunkter: MAGA-Jesus (Pantokrator): En autoritær krigerkonge og alfahann, ribbet for svakhet. Den sårbare Jesus (Ecce Homo): Symbolet på radikal empati og tilgivelse. Konklusjon: Høyresiden har beholdt religionens maktstrukturer, men forkastet kjernen (empatien) som «woke». Behovet for nåde: I en tid styrt av nådeløse algoritmer som premierer frykt og konflikt, er «nåde» – evnen til å tåle menneskelig skrøpelighet – den viktigste motkraften vi har. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er rommet mellom VG og New York Times i ferd med å forsvinne? I ukens episode av Skravleklassen får vi besøk av Amrit Kaur (leder i Revolusjonært Kommunistisk Forbund) og Mikkel Ihle Tande, debattredaktør I Subjekt.Vi dykker ned i en strengt kuratert mediediett bestående av Norge IDAG og TikTok, før vi tar den store samtalen om hva som egentlig skjer med Gen Z. Har skjermbruken gitt de unge "døde øyne" og brainrot?Samtalen beveger seg fra dyp medieanalyse til hard politikk: Hvorfor vil Amrit ha folkemilits i stedet for stemmesedler? Og er det egentlig Mímir Kristjánsson eller overklassen våpnene bør rettes mot?Til slutt tar vi debatten om det moderne sjekkemarkedet. Hvorfor sliter gutta? Er "mase-sex" voldtekt? Og hva må egentlig til for å imponere en revolusjonær kvinne i 2025? Svaret innebærer mindre "looksmaxing" og mer "swag-trening". I denne episoden: Mediekritikk: Aftenpostens sexfester vs. Evangeliesenteret. Politikk: Klasseanalyse, anarki og den nye organisasjonen RKF. Kultur: Pornoens påvirkning på unge menn og gråsonene rundt samtykke. Relasjoner: Hvorfor latskap er turn-off og hva kvinner egentlig vil ha. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden snakker vi om: Dagens situasjon og 47 år med undertrykkelse. Fryktens regime: Hvorfor iranske ambassader overvåker diasporan i Norge. Historiske linjer: Fra revolusjonen i '79, via blodbadet i '88, til "Kvinne, Liv, Frihet" i 2022 og dagens situasjon. Vesten vs. Ondskapen: Hvorfor nøler Europa med å støtte iranernes kamp med mer enn ord? Er vi naive i møte med ren ondskap, slik Chamberlain var med Hitler? Løsningen: Diskusjon rundt kontroversielle temaer som bevæpning av opprørere og målrettet militær intervensjon mot Revolusjonsgarden. Fremtidshåpet: Visjonen om et sekulært, demokratisk Iran og hva det vil bety for verdensfreden.  ACTION: Demonstrasjon til støtte for det iranske folk. Sted: Foran Stortinget Tid: Lørdag kl. 14:00   (00:00) – Intro: Derfor er gjesten anonym. (01:44) – Situasjonsrapport 2026: Internett er nede og massakrer i gatene. (03:35) – Historietime: "Purgen" i 1988 og venstresidens naivitet. (06:00) – De tapte mulighetene: 1999, 2009 og håpet om reformer. (14:35) – Tilbakeblikk på 2022: "Kvinne, Liv, Frihet" og Mahsa Amini. (16:20) – Regimets struktur: Hvorfor hæren ikke bare kan bytte side. (20:00) – Det store spørsmålet: Bør Vesten sende våpen eller intervenere militært? (33:30) – "Peace in our time": Er vi like naive som Chamberlain var før 2. verdenskrig? (45:50) – Hva kommer etter Ayatollaene? Drømmen om et sekulært demokrati. (56:00) – Folkemord og politikernes ansvar: En appell til Støre. (01:01:25) – Oppfordring: Møt opp foran Stortinget lørdag kl. 14. metadata:Iran, Revolusjonsgarden, Mahsa Amini, 2026, Jonas Gahr Støre, utenrikspolitikk, demonstrasjon, menneskerettigheter, Midtøsten, militær intervensjon, regimekritikk, skravleklassen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne uken har Anders og Sturla fått besøk av mediesosiolog, musiker og KI-ekspert Tellef Raabe fra tankesmien Langsikt. Tellef forteller om hvordan algoritmene former oss, og vi får også et eksklusivt innblikk i det sagnomsuste julebordet til tankesmien Langsikt – hvem var best kledd, og ble det egentlig noen skandale? Tellef deler sine tanker om musikkbransjens fremtid i møte med kunstig intelligens, og hvorfor han sverger til vinyl og fysiske formater som en motvekt til det digitale. I denne episoden hører du om: ·       00:00 – Intro: Er TikTok vår tids heroin?  ·       02:28 – Velkommen til Tellef Raabe. ·       10:52 – "Inside Langsikt": Rapport fra julebordet, dresskoder og hvem som er "årets babe". ·       19:43 – Musikk vs. Maskin: Tellef om hvorfor han frykter for musikkens sjel og hvorfor "low-fi" AI-musikk provoserer. ·       25:47 – Hva er egentlig risikoen med KI? Diskusjon om superintelligens, AGI og ideologisk styring av algoritmer. ·       42:27 – Drømmen om "Det norske data-eventyret": Kan Norge gå fra oljenasjon til KI-nasjon, eller er det bare en illusjon? ·       53:08 – "The Siziane": Om en sær AI-sekt i San Francisco og Roko’s Basilisk. ·       61:29 – Behovet for kontroll: Hvorfor Norge bør ha et uavhengig institutt for testing av KI-modeller. Medvirkende: ·       Anders Imenes ·       Sturla Haugsgjerd ·       Gjest: Tellef RaabeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne episoden utforsker skjæringspunktet mellom observerbar adferd, personlighetspsykologi og sosiale strukturer. Harald Eia bruker sin karakteristiske analytiske linse for å dekonstruere hvordan vi forstår menneskelig natur. Kvalitativ forsknings sårbarhet: Samtalen belyser en epistemologisk utfordring i sosiologien gjennom historien om professor William Pedersen. Professorens "gullinformant" viste seg å være Sturla, en person med mytomane trekk som bevisst serverte forskeren de narrativene han søkte. Dette illustrerer hvordan forskere risikerer å bekrefte egne biaser når de stoler blindt på informanter i lukkede miljøer. Moral som sosial valuta i lovløse rom: Et sentralt sosiologisk poeng er at eksplisitt moralisme øker når man befinner seg utenfor statens verktøysystem. Mens folk i "A4-livet" sjelden trenger å forholde seg aktivt til moral fordi de bare følger etablerte systemer, blir moral en kritisk proxy for tillit i kriminelle miljøer eller på gata. Her kan små ting, som en glemt dobørste, utløse voldsomme moralistiske reaksjoner fordi personlig pålitelighet er den eneste garantien man har.  Mesterhjerne-myten: Samtalen dekonstruerer myten om den intellektuelt overlegne forbryteren. IQ henger tett sammen med generell hjernehelse, empati og eksekutivfunksjoner (impulskontroll). Statistisk sett tenderer domfellelte mot lavere IQ-score, noe som antyder at kriminalitet ofte er et resultat av manglende impulskontroll snarere enn briljant planlegging. "Mesterhjerner" fremstår ofte som genier kun fordi de sammenlignes med et miljø preget av lavere eksekutivfunksjon. Det nasjonale utmattelsesprosjektet: Avslutningsvis reflekterer Eia over et moderne paradoks: Til tross for høy dekning av helsepersonell og materiell velstand, preges den norske befolkningen av økende utmattelse og smerte. Han foreslår at det mest presserende samfunnsprosjektet er å identifisere metodene som faktisk kan øke livskvaliteten og redusere denne kollektive utmattheten. See omnystudio.com/listener for privacy information.