Den politiske situasjonen

Tidligere Rødtleder Bjørnar Moxnes kjemper nå også for sitt stortingsliv. Nominasjonskomiteen i Oslo Rødt har nemlig ikke satt ham opp på 2. plassen, slik han ønsker, men i stedet gått for radikale Sofia Rana. Ingen nevner solbrilletyveriet på Gardermoen, men det er jo derfor han henger i en tynn tråd. Men Moxnes håper å mobilisere nok vennlig innstilte medlemmer på det avgjørende møtet i november.

Og det er ikke åpenbart hvordan regjeringen skal vinne velgere på sitt siste statsbudsjett før valget. Det ble lagt frem mandag denne uken. Bittelitt skattelette til folk med under en million i inntekt, billigere barnehage og sfo, reduserte vannavgifter. Og jada – regjeringen bruker bare 2,5 prosent av oljefondet, selv om handlingsregelen tillater 3. En voldsom økning i oljepengebruken over noen tiår, sett som andel av statens utgifter, fra åtte prosent i 2007 til 23 prosent i 2025. Dette blir tøft å snu når blåmandag setter inn. Men det skjer etter valget!

Hva er fremtiden for norsk havvind?

Det er tema i Den Politiske Situasjonen. Politisk redaktør Frithjof Jakobsen spør – kommentator Bård Bjerkholdt og finansredaktør Terje Erikstad svarer på om norsk havvind er den «nye oljen». 

To Dagbladet-journalister har skrevet en bok om det indre livet i Arbeiderpartiet fra Jonas Gahr Støre tok over som partileder og frem til i dag.

Den har fått det til å skvalpe over i andedammen. Ikke på grunn av politiske avsløringer, men på grunn av metode. Boken er dårlige nyheter for den politiske journalistikkens renommé, og det er synd. Den kan meget vel inneholde mye som er sant, det er bare at det vet vi ikke. Nå overdøver støyen alt.

Det er fascinerende hvordan politikere i tiår etter tiår beskytter sykelønnsordningen. LO, NHO og alle partier foruten Venstre freder en av verdens dyreste sykelønnsordninger med 100 prosent kompensasjon fra dag en. Det til tross for at ingen andre tiltak ser ut til å virke nevneverdig på det høye fraværet.

Advokater spiser dyr Krf-suppe, og Støre maner til gjengkrig

I Kristelig Folkeparti har lederstriden sørgelig nok blitt advokatmat. Tidligere leder Olaug Bollestad mener ledertrioen under henne presset henne til å gå av og at et formelt varsel på hennes lederstil er blitt brukt i maktkampen mot henne. Hun bestrider måten varselet er behandlet på. Partiet står i dag uten valgt ledelse, og foreløpig er det ingen som rekker opp hånden.

Og Arbeiderpartiet fortsetter sitt frieri til lilla-velgerne. Jonas Gahr Støre brukte store deler av sin tale til landsstyremøtet tirsdag på å snakke om kriminalitet og politi. Han la frem en rekke tiltak der de aller fleste handlet om å tøffere straffer, ungdomsfengsel og mer penger til politiet. Machete bruker man i jungelen, ikke i Oslos gater, sa den nytøffe statsministeren.

Kamala Harris gjorde det best i onsdagsnattens debatt mot Donald Trump.

Hun lyktes i å lokke ham utpå og vise seg fra sine bortimot dårligste sider, og det sier ikke så lite. Men selv var ikke Harris veldig klar på hva slags politikk hun står for.

Det er litt trist at demokratenes politikk består av å «ikke være Trump», rapporterer Frithjof for anledningen på tur i Atlanta Georgia.

Og her hjemme kjører Høyre muligens noe av den samme strategien? I alle fall er det ikke mange skarpe og tydelige saker å hente i deres program som skiller dem fra sentrum i Arbeiderpartiet. Kanskje forregner Erna Solberg hvis hun tror det holder å «ikke være den upopulære regjeringen» og dure i vei med sin pragmatiske sentrumspolitikk. På siste meningsmåling var Frp større enn Høyre, og Arbeiderpartiet fremstår tydeligere og mer høyrevridd enn Høyre i både skole og innvandrings/gjengkrimpolitikken.