Vågale Vyer

Lange sommerferier gir glede til mange elever, men fører også til læringstap. Læringstapet er størst blant elever med lavinntekts- og minoritetsbakgrunn, og i denne gruppen kan det tilsvare så mye som tre måneders undervisning. Bør skoleelevenes feriedager spres jevnere ut over året? Oda Oline Omdal har bakgrunn fra ungdomspolitikken i Høyre. Hun jobber i dag som rådgiver i tankesmien Civita i tillegg til å studere juss. Lenker: Forskningsnotat om emnet

Kan atomvåpen faktisk bidra til fred i verden? Eller er de en konstant trussel mot vår eksistens? Skjalg Stokke Hougen er utdannet statsviter og har en bachelorgrad i offentlig administrasjon og ledelse. I dag jobber han som rådgiver i tankesmien Civita. I denne episoden argumenterer han for at flere stater bør ha atomvåpen. Lenker: Kronikk i Minerva

Kunstig intelligens (KI) kan ha en positiv effekt på mange samfunnsområder, fra undervisning, arbeidsliv, transport og medisin. Samtidig er KI også en stor risiko for oss mennesker. Ondsinnede aktører kan misbruke teknologien, det er en risiko for uhell, og teknologien kan få en rekke uheldige konsekvenser, som for eksempel arbeidsledighet i stor skala. Hvordan kan vi bidra til å redusere risikoen og samtidig utnytte potensialet som KI har? Jacob Wulff Wold er rådgiver i Senter for langsiktig politikk (Langsikt). Han er sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTNU, med spesialisering i astropartikkelfysikk. Han skrev masteroppgave innen maskinlæring og jobber nå med kunstig intelligens i tenkesmien Langsikt. Nyttige lenker: Notatet Jacob og Aksel B. Sterri har skrevet om KI på vegne av Senter for Langsiktig politikk Debattinnlegg: Norge henger ikke med

Automatisering og kunstig intelligens kan gjøre at det blir langt færre jobber i fremtiden. Bør vi redusere arbeidsdagen til seks timer (fra dagens åtte) for å gi plass til flere i arbeidslivet og samtidig gi flere arbeidstakere med fritid?Andreas Sjalg Unneland sitter på Stortinget fra partiet SV og er medlem av justiskomiteen. Han er utdannet jurist og har studert rettsvitenskap. Han var tidligere leder av Sosialistisk Ungdom. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samfunnet bruker stadig mer penger på å hjelpe folk som sliter med depresjon og andre psykisk helseplager. Likevel er andelen som sliter med depresjon – den vanligste psykiske lidelsen – uendret i mer enn 30 år. Blant uføretrygdede i alderen 20 til 35 år er nå to av tre trygdet på grunn av en psykisk lidelse, og psykiske lidelser koster Norge omkring 330 milliarder kroner hvert år. Kan vi hjelpe flere uten å sende flere til psykolog?Dag Wollebæk mener mange flere deprimerte mennesker kunne fått hjelp hvis vi bytter ut psykologenes hegemoni med en helt ny type samtalepartner. Han ønsker også mer forskning på hvilke forebyggende og behandlende tiltak som fungerer best.Dag Wollebæk er statsviter og forsker 1 ved Institutt for samfunnsforskning, og har forsket på blant annet tillit, polarisering, ytringsfrihet og frivillige organisasjoner. Ved siden av dette har han engasjert seg i samfunnsdebatten i temaer som ruspolitikk og psykisk helse.Nyttige lenker:Dag intervjuet av Forskning.noArtikkelen "Kan pasienter bli like friske av å snakke med en som ikke er psykolog?"Artikkelen "Mellom 5 og 10 prosent blir sykere etter å ha snakket med psykolog"Intervju med professor Arne Holte om hvorfor ikke flere blir bedre desto mer penger vi bruker på psykisk helse. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.