Seriemorderpodden

Da han nærmet seg bilen, ledet han henne bakfra til døren på passasjersiden. Det er ukjent om bilen ble låst opp eller om hun låste den opp på hans forespørsel. Han kan til og med ha vridd om nøkkelen selv og deretter gått tilbake og gitt Georgann rom til å åpne døren. Det nøyaktige hendelsesforløpet her er et mysterium. Men det som skjedde videre er det ikke. Mens Georgann holdt seg fokusert på oppgaven, kanskje ved å legge kofferten inne i VW-en, rakte han raskt under bakenden av bilen sin etter brekkjernet han hadde plassert der tidligere, og med en lynrask bevegelse slo han henne i hodeskallen, så hardt at hun umiddelbart mistet bevisstheten. Slaget var faktisk så kraftig at begge øreringene hennes fløy av og hun mistet den ene skoen.

Susans romkamerat Diana Pitt inn en savnetmelding til politiavdelingen på campus. Etter å ha hørt nyhetene, tok familien til Susan det første flyet tilbake til Washington. Nok en familie hadde gått inn i den forferdelige verden av frykt, panikk, hjelpeløshet og fortvilelse. Da familien undersøkte rommet hennes, var alt Susan ville ha trengt hvis hun hadde vært på overnattingsbesøk fortsatt på plass: veske, identifikasjon, lommebok, sjekkhefte, kontanter og tanntråd (noe familien visste, gitt hennes omfattende tannlegearbeid, ikke ville ha blitt etterlatt). Hun hadde til og med lagt igjen briller og kontaktlinser før møtet; kanskje en liten, men medvirkende årsak til at hun forsvant. Å gå tilbake til sovesalen hennes om natten betydde å krysse en del av campus der belysningen varierte. Legg til denne mangelen på lys til hennes manglende evne til å se klart, og du har en kombinasjon av omstendigheter som kan gjøre flukt langt mindre sannsynlig.

Donna er dessverre en av Ted Bundys svært mange ofre som vi ikke vet hvordan ble tatt av dage. Bundy tilstod drapet på henne rett før han møtte sin egen skjebne, men han gav ingen detaljer. Grunnen til at man kan være rimelig sikker på at han var gjerningsmannen, utover hans tilståelse, er hvordan Donnas forsvinning passer hans modus operandi perfekt. Hun var en vakker ung kvinne. Langt hår delt på midten, slank og selvstendig. Hun forsvant også rundt samme tid som alle de andre av Bundys ofre som forsvant i det samme området. Bundy likte å jakte på jenter og kvinner fra samfunnets øverste lag. I motsetning til brorparten av seriemordere som går etter prostituerte, så fant Bundy ingen glede i slikt. Han hadde aldri hatt problemer med å skaffe seg kjærester og det å betale for sex falt ham aldri inn.

Karen Skaviem, som hadde tilbrakt den kvelden med å studere på biblioteket før hun gikk ut med kjæresten for å drikke, kom hjem ved midnatt og la merke til at «et enkelt stuelys var på». Da hun kom inn i huset, så hun lyset komme fra rommet til Joanne Testa og også hun bestemte seg for å besøke en stund. Rundt klokken 00.45 (kvart på ett om natten) avsluttet de to kvinnene samtalen og Karen gikk ned til rommet sitt. Da hun gikk ned trappene, stoppet hun ikke for å se om døren fra kjelleren til utsiden var låst. Denne døren var nøkkellåst kun fra innsiden, og ble primært brukt av Lynda og noen av de andre når de ville sykle. For Lynda var dette en nesten daglig begivenhet, siden sykkelen var hennes viktigste transportmiddel. Likevel var det inngangsdøren de burde vært bekymret for. Dessverre hadde nøklene til denne døren gått tapt av noen av beboerne, og erstatningsnøkler skulle lages, men inntil da ble døren stort sett stående ulåst som en tjeneste til de som kom inn sent på kvelden. Dette skulle vise seg å være en fatal feil. 

om det var ekstremt i Teds tilfelle, kan utseende i stor grad være lurende. Fra en ekstremt tidlig alder graviterte Ted mot det makabre. En spesielt skremmende barndomshistorie inkluderer 3 år gamle Ted som danderer en samling kjøkkenkniver rundt sin sovende tante. Da tanten hans våknet til det urovekkende arrangementet, så hun opp for å se lille Ted stirre på henne fra enden av sengen. Denne oppførselen er ikke unik for Ted, og den lojale lytter vil ha lagt merke til at flere andre seriemordere har vist slike rare, makabre trekk i en veldig tidlig alder; for eksempel Keith Jesperson og Jeffrey Dahmer