Seriemorderpodden

Bruce Munster forklarte at hvis Deanie ikke kunne positivt identifisere gjenstandene, var det ikke mer han kunne gjøre. På dette stadiet i etterforskningen er det verdt å nevne at Munster og to av kollegene hans forhandlet fram en filmavtale til en verdi av $100 000 hver. Tyria skulle motta betydelig mer. 

Og nå, kjære lytter, en skikkelig twist. Corky saken, som tilsynelatende var en skamplett på politiets rulleblad, var visst ikke like innlysende som søsteren til Corky skulle ha det til. En artikkel fra 1992 skriver følgende, og jeg siterer: «En taktekkingsingeniør som var antatt å være et offer for seriemorderen Aileen Wuornos har dukket opp i beste velgående i Las Vegas.

19. mai, 1990. Det som følger er en kort beskrivelse av ugjerningen fra Eileen Lee Wuornos selv. Jeg siterer: "Vi hadde kledd oss nakne osv og var godt i gang med å knulle. Vi drakk godt og var begynt å bli ganske dritings. Eh, så ville han gå bak i lastebilen og alt jeg husker av det er et blyrør eller noe lignende han hadde laget. Da vi var bak i lastebilen ble han skikkelig ondskapsfull og voldelig mot meg. Jeg hoppet ut av lastebilen, dro opp passasjersidedøra og grep vesken min og trakk ut pistolen min og skjøt ham. Så raskt som mulig. Jeg skjøt ham ved lasteplandøra, men han løp opp til sjåførsiden og prøvde å få tak på meg. Jeg løp ham midt i møte mens jeg tenkte ‘hva i helvete tror du at du driver med, du vet, jeg, jeg kommer til å drepe deg fordi du trodde du kunne gjøre alt du kunne med meg. Og jeg skjøt ham gjennom, gjennom døra. Han ble sånn, vel. Og jeg gikk rundt bilen og skjøt ham igjen. Han falt bakover. Og det er alt jeg husker om den saken." Sitat slutt. 

Aileen, Lee, hadde en flekkete hudfarge, fettete blondt hår, tynne lepper, en søt nese, flotte ben og den våte t-skjorten fremhevet de faste brystene hennes. Hun hadde en mannlig fremtoning og var litt på den kraftige siden, men jo mer Mallory drakk, jo bedre så hun ut. Selv om Lee var litt slitsom, var hun en pratsom, direkte jente, så han ble ikke overrasket da hun spurte ham om han ville "ha det gøy og hjelpe henne med å tjene penger". Mallory svarte og sa at det kunne han være interessert i. Lee skulle senere bekrefte at dette var hennes vanlige modus operandi. Hun tok alltid opp spørsmålet om sex, og flere vitner som hadde kjørt henne, skulle også bekrefte det.

Fra tid til annen solgte hun sex, men selv som prostituert på motorveien var hun ikke akkurat ettertraktet. En stund i 1981 bodde hun i bobil med en pensjonert forretningsmann som ble separert fra kona. "Lee hadde lett for å bli sint," sa han, men han fant henne likevel "varm, kjærlig og ressurssterk". Hun gjorde alt hun kunne for å glede ham, og han husket at da støvsugeren gikk i stykker, byttet hun den ut med en ny samme natt – dog hadde hun stjålet den fra et hotell i nærheten.

Aileen Carol Pittman var et skuddårsbarn. Hun kom inn i denne verden, en glad, sunn baby onsdag 29. februar 1956, pakket inn i det varme og trygge miljøet på Clinton Hospital, Detroit, Rochester, Michigan, USA. Foreldrene hennes var 14 år gamle (noen sier 16 år gamle) Diane Wuornos og 19 år gamle altmuligmann, seksuell pervo og barnemishandler Leo Dale Pittman. Leo var ekstremt opptatt av sex, og han var en diktatorisk skikkelse som bar våpen, men vi vet at de ble gift med bestemorens velsignelse som løy om alderen deres. Fra Aileen ble født befant hun seg, som de sier i USA, på feil side av jernbanesporet. Med andre ord ble hun født inn i fattigdom.