Ness

Norge har aldri vært mer samlet. Og aldri har splittelsen vært synligere. Mens Erling Braut Haaland kalket ballen i mål mot Brasil, og hundretusener rodde i takt fra Alta til Arendal, satt en statssekretær hjemme og skrev på X: VM har lært oss at de som klager på formuesskatten, fortsatt har rikelig med private midler til å nyte livet. To av dem han siktet til, sitter i denne episoden. Eirik Furuseth, gründer og formuesforvalter, og Jens Rugseth, gründer og samfunnsdebattant, har fulgt Norge fra tribunen gjennom hele mesterskapet – fra Boston via Dallas til New York. Furuseth har klemt irakiske fans, diskutert skatt med Petter Stordalen på nachspiel og sett skotske supportere rydde en hel by ren før daggry. Furuseth kaller statssekretærens utspill smålig og latterlig – og leverer et forsvar som handler om noe større enn billettpriser: Hvem eier egentlig den norske gleden? Læreren som startet roingen? Supporterne som har spart i tretti år? Eller staten som sender sine egne til Miami? Underveis: hvorfor Ståle Solbakkens benkinger vitner om ledelse i verdensklasse, hvorfor England må frykte sitt eget straffespark-traume, og hvorfor USA – ifølge gjestene – ikke ligner landet norske medier beskriver. Og så det ubehagelige spørsmålet ingen helt vil svare på: Hvis nasjonal stolthet er tilbake for første gang siden Lillehammer – hvorfor tåler ikke alle at noen har råd til å være med på festen? Kvartfinalen mot England venter. Svaret på det andre spørsmålet får du her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Alle vet at Norge er på vei mot stupet. Skattetrykket kveler grunderne, de formuende flykter til Sveits, inflasjonen spiser sparepengene, og offentlig sektor vokser til det ugjenkjennelige. Det er bare ett problem med fortellingen: tallene sier noe helt annet. Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SB1 Markets og i et kvart århundre rangert som Norges fremste makroøkonom av meglerkundene selv, har hørt dommedagsprofetiene før. Her svarer han på over hundre spørsmål fra lytterne — og river ned én myte etter den andre. Arbeidsledigheten er den laveste siden 1970-tallet. Produktivitetsveksten har vært høyere enn i nesten alle land vi liker å måle oss mot. Sysselsettingen stiger. Og rentene som svir? Historisk sett helt normale, mener han — det var de ekstremt lave årene etter finanskrisen som var unntaket. Bildet av et land i grøfta, hevder Andreassen, stemmer rett og slett ikke med virkeligheten. Men det er paradoksene som gjør samtalen elektrisk. Boligboblen han advarte mot i årevis — sprakk den egentlig aldri? Jo, mener han, men i valutaen, ikke i boligprisene: nordmenn ble reddet nominelt og betalte prisen i svakere kroner. Og strøm — hvorfor er høye priser faktisk gode nyheter, også når du betaler dem selv? Underveis forklarer han hvorfor renteøkninger styrker kronen i stedet for å svekke den, hvorfor Norge slipper unna hollandsk syke — når oljepenger drukner all annen eksport — og hvorfor formuesskatten stille tapper norske kapitalister for avkastning, uansett hva de investerer i. Han viker ikke for de ubehagelige temaene — bitcoin, innvandring, ulikhet, Piketty, utflyttingen til Sveits — og svarer der andre ville gjemt seg bak forbehold. Så gjenstår det største spørsmålet: Hva er det folk flest misforstår mest om norsk økonomi? Svaret hans er kortere — og mer provoserende — enn du tror.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Molekylærbiolog Sigrid Bratlie er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om en av vår tids mest revolusjonerende utviklinger: møtet mellom kunstig intelligens og bioteknologi. Hva skjer når vi ikke bare kan lese DNA, men også begynner å skrive ny biologisk kode? Kan KI hjelpe oss å utvikle nye medisiner, bekjempe kreft, lage bedre mat, dyrke organer – og kanskje forlenge menneskelivet dramatisk? Bratlie forklarer hvorfor hun mener vi står ved et vendepunkt. Hun snakker om GMO, norske jordbær, CRISPR, labdyrket kjøtt, stamceller, genterapi, antibiotikaresistens, mammuter, neandertalere og muligheten for at den første 150-åringen allerede er født. Samtidig advarer hun om at Norge og Europa risikerer å bli forbikjørt dersom føre-var-prinsippet blir en teknologisk tvangstrøye. Dette er en samtale om biologiens fremtid – og om teknologien som kan endre både matproduksjon, helsevesen og menneskeliv.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Et offentlig utvalg som motsier sin egen etikk. Det er utgangspunktet når professor og energiforsker Jonas Kristiansen Nøland tar for seg Kjernekraftutvalgets rapport. I etikkkapittelet slår utvalget fast at det nærmest er uetisk å vekte ett hensyn tyngre enn de andre i energitrilemmaet — avveiningen mellom pris, forsyningssikkerhet og natur. I konklusjonen gjør de nettopp det, hevder Nøland. Utvalget dumper altså sin egen prøve. Med seg har han Jonny Hesthammer — tidligere geologiprofessor, oljegründer og i dag mannen bak Norsk Kjernekraft. Sammen tar de for seg de tre innvendingene mot norsk kjernekraft: manglende kompetanse, for lang byggetid og for høy pris. Kompetanseargumentet fikk et pussig etterspill. Åtte dager etter at utvalget slo fast at Norge mangler kunnskap, valgte Rolls Royce nettopp Aker Solutions — etter to og et halvt års leting i hele Europa — til å bygge modulene til sine små modulære reaktorer, de fabrikkbygde miniverkene bransjen kaller SMR. Tidsargumentet står ikke stødigere, mener Hesthammer. Utvalget lente seg på tall som pekte mot rundt tjue år, men overså en fersk rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået — som for land helt uten kjernekraft anslår ti til tolv. Hvorfor den ikke er nevnt, har han ingen forklaring på. Så kommer kostnadene. Her mener Hesthammer at utvalget begikk en grov regnefeil: de regnet inn den samme risikoen to ganger, både i byggekostnad og i rente. Ness, med finansutdannelse fra NHH, feller sin egen dom — stryk. Men den mest oppsiktsvekkende påstanden handler ikke om hva kjernekraft koster, men om hva den utkonkurrerer. Kjernekraftens største problem, sier Nøland, er at den er et for godt produkt. En kilde som leverer stabilt døgnet rundt gjør nesten alt annet overflødig — og nettopp det, antyder han, er selve grunnen til motstanden. Løser kjernekraft virkelig hele trilemmaet på én gang — billig, utslippsfri og skånsom mot naturen? Svaret gjestene bygger mot, må du høre selv.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Da militæret kuppet makten i Myanmar i februar 2021, satt Norge med noe ingen andre land hadde: full kontroll over selskapet. Ikke en oljefondspost på to-tre prosent, men eierskap nok til å sparke hele styret på en dag. Et land som snakker om menneskerettigheter på inn- og utpust, kunne grepet inn med begge hender. Nicolai Prydz har brukt år på å dokumentere hva som skjedde i stedet. Forfatteren lanserte boken sin i Stortinget med atten burmesiske organisasjoner i ryggen, og har gravd seg gjennom innsidedokumenter de fleste aldri får se. Anklagen er ubehagelig presis. En måned før kuppet, hevder Prydz, ble Utenriksdepartementet varslet om at Telenor hadde testet et sanksjonert overvåkningsutstyr — en «Lawful Interception Gateway», teknologi som lar staten avlytte og spore folk i sanntid, og som i Vesten krever rettens kjennelse. Militæret kom tilbake over to hundre ganger med navnelister. Prydz kaller det en sirkulær verdikjede: spore, arrestere, torturere, hente nye navn — begynne på nytt. Blant navnene var en av Prydz' nærmeste venner, demokratiforkjemperen Ko Jimmy. Han ble hengt. Så kom salget. Kunder, data og overvåkningsutstyr skiftet eier — intakt. Et år senere politianmeldte staten sitt eget selskap. I hemmelighet. Anmeldelsen ble henlagt. Hva visste regjeringen, og hvorfor tidde den? Prydz peker på navn de fleste kjenner — fra to utenriksministre til statsministeren selv — og på en grunnlovsgrense han mener kan være krysset. Riksrevisjonen gransker nå. Spørsmålet henger igjen: Hva gjør en stat når den oppdager at den selv kan ha medvirket — og ingen vil ta ansvaret?See omnystudio.com/listener for privacy information.