Ness

I denne episoden snakker Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås om en verden i rask endring: SpaceX, Elon Musk, kunstig intelligens, roboter, droneteknologi, Ukraina-krigen, Iran, Israel – og hvorfor Norge og Europa ser ut til å henge etter. Er SpaceX bare en ekstremt overpriset teknologiboble, eller et forvarsel om en ny økonomi bygget på satellitter, AI og global infrastruktur? Ness mener Norge diskuterer gårsdagens løsninger mens verden beveger seg inn i en ny teknologisk tidsalder. Hvorfor snakker norske politikere mest om eldrebølgen og flere helsearbeidere, når humanoide roboter snart kan bli en del av løsningen? Og hvorfor diskuterer vi Nordlandsbanen midt i en kommende mobilitetsrevolusjon? Lurås peker på at Ukraina-krigen allerede viser hvordan fremtidens kriger kan bli seende ut: droner, software, produksjonskapasitet og raske teknologiske tilpasninger. Han stiller spørsmål ved om Norge virkelig lærer av krigen – eller om vi fortsatt investerer tungt i våpensystemer som kan være på vei ut. De rekker også innom den mulige USA-Iran-avtalen, Israels rolle, krigen i Ukraina, Europas teknologiske avhengighet av USA og Kina, norsk forsvarspolitikk, Høyres fremtid – og hvorfor definisjonsmakten ikke lenger ligger hos myndigheter, skoleverk og etablerte medier. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden er Michael Tetzschner gjest hos Ole Asbjørn Ness for å snakke om dansk politikk – og om hva Norge kan lære av Danmark. Hvorfor har Danmark klart å føre en langt strammere innvandringspolitikk enn Norge, også under sosialdemokratisk ledelse? Hva forklarer Mette Frederiksens politiske suksess? Og hvorfor fremstår dansk økonomisk politikk ofte mer disiplinert enn den norske? Tetzschner peker på oljefondets betydning for norsk politisk kultur, og mener det har skapt en usunn forventning om at staten alltid kan betale regningen. I Danmark, sier han, er politikerne i større grad tvunget til å vise hvor pengene skal komme fra. Samtalen handler også om Lars Løkke Rasmussen, Venstres sammenbrudd, EU og Schengen, Den europeiske menneskerettsdomstolen, dynamisk fortolkning av menneskerettigheter, LO og Arbeiderpartiet – og hvorfor Danmark på flere områder fremstår mer realistisk enn Norge. – Man kan ikke vente på at staten kommer og redder en hele tiden, sier Tetzschner. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den 12. juni børsnoteres SpaceX på Nasdaq til rundt 1 750 milliarder dollar — den største noteringen i finanshistorien, større enn Saudi Aramco, større enn alt som har vært. Likevel gikk selskapet med milliardtap i fjor, og prislappen tilsvarer over hundre ganger årsomsetningen. Du kjøper et løfte. Men hvilket løfte — og er det verdt prisen? Audun Wickstrand Iversen vet hvor han skal lete etter svaret. Som porteføljeforvalter i DNB, med fondene Disruptive Muligheter og Future Waves, jakter han selskapene som rir de største teknologiske skiftene. Før det var han en av landets fremste teleanalytikere. Få nordmenn forstår skjæringspunktet mellom raketter, satellitt-internett og kapital bedre enn ham.Og nettopp der ligger gåten. SpaceX er egentlig tre selskaper i ett: en rakettprodusent, et globalt teleselskap — Starlink, som faktisk tjener pengene — og, etter fusjonen med xAI, et AI-selskap med Grok på laget. Markedet betaler for Mars. Men det er Starlink som betaler regningen. Iversen lever av avkastning på egenkapital og nøktern kapitalallokering. Nå ber markedet ham godta milliardtap, en prising der selv Tesla ser billig ut, og en visjon om en million mennesker på en fremmed planet. Tiårets kjøp — eller toppen av en eufori som bare venter på å sprekke?Han trekker linjene fra Falcon 9 til Starship, fra abonnenttall til byer på Mars. Han forklarer hva indeksfondene tvinges til å kjøpe den dagen aksjen slippes inn i Nasdaq 100 — milliarder i automatiske kjøp, enten forvalterne vil eller ei. Og han lander på et svar de færreste tør si høyt. Aksjen prises i kveld. Den handles i morgen. Du har omtrent ett døgn på å forstå hva verden er i ferd med å kjøpe.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jarle Aabø har vært i Japan som akkreditert journalist for iNyheter under kronprins Haakons offisielle besøk. Han kom hjem med en overraskende konklusjon: Kronprinsen kommer til å bli en solid konge. Ole Asbjørn Ness er ikke like overbevist. I denne episoden diskuterer Ness og Aabø kongehuset, kronprins Haakons rolle, medietrykket rundt kongefamilien og hvorfor Aabø mener mange undervurderer Norges kommende konge. Deretter går samtalen videre til Pride, Foreningen Fri, regnbueflagget i skole og barnehage, Høyres krise, Ine Eriksen Søreide, FrPs fremgang, Jonas Gahr Støre, havvind og det Aabø omtaler som en svært svak regjering. En episode med høy temperatur, kraftige karakteristikker og skarpe politiske spådommer. Temaer i episoden: Kronprins Haakon og Japan-turenJarle Aabøs syn på kongehusetMedietrykket mot kronprinsfamilienPride, Fri og regnbueflaggetSkole, barnehage og politisk aktivismeHøyres krise og Ine Eriksen SøreideOla Svenneby og Høyres fremtidFrP, Sylvi Listhaug og politisk arbeidskulturJonas Gahr Støre, havvind og norsk politikk' See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aksjemarkedene står i all time high. Fredag ringes børsklokken for tidenes største kapitalinnhenting — Elon Musks SpaceX, som skal bygge datasentre i verdensrommet og sende mennesker til Mars. Samtidig er verdens viktigste oljeåre stengt, og USA og Iran skyter raketter mot hverandre i det som offisielt kalles en våpenhvile. Hvordan kan alt dette være sant på én og samme dag? Ole Asbjørn Ness har samlet tre av landets skarpeste analytikere for å forklare det uforklarlige: forvalter og energiekspert Trond Omdal, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, og tidligere etterretningsoffiser og ansvarlig redaktør Helge Lurås. Gjennom Hormuzstredet passerer normalt 20 millioner fat olje hver dag — rundt en femtedel av verdens forsyning. Nå er det i praksis blokkert, og likevel beveger oljeprisen seg knapt. Hver gang Donald Trump lover fred, faller den. Han har lovet det minst 8 ganger. Markedet tror ham fortsatt. Men som Omdal tørt bemerker: du kan trykke penger, du kan ikke trykke molekyler. Andreassen snur fortellingen på hodet. Den gjennomsnittlige oljeprisen de siste tjue årene — justert for inflasjon — er faktisk høyere enn i dag. Oljen er ikke dyr. Men forblir stredet stengt, advarer han, snakker vi ikke om 90 dollar fatet lenger, men om 200, kanskje 300 — det største tilbudssjokket i oljens historie. Så hvem tar egentlig feil: børsen, som rir AI-bølgen mens verden brenner, eller oljemarkedet, som nekter å tro at stredet kan forbli stengt? Og over det hele henger spørsmålet ingen vil svare på rett ut: Iranerne kan spise gress i månedsvis, men USA har valg i november. Hvem løper egentlig fortest mot stupet? Lurås, som har truffet ubehagelig presist før, leser kartet helt annerledes enn finansmarkedene. Hva skjer den dagen markedet oppdager at fysikken ikke lar seg overtale? See omnystudio.com/listener for privacy information.