Ness

Verftene på Vestlandet har fått det de ba om. 9. oktober la Høyre vekk kravet som i juni satte Utsira Nord i spill, og lovet fremdrift for flytende havvind med inntil 35 milliarder kroner i statsstøtte. Ringvirkningsanalysen regjeringen selv bestilte, anslår verdiskapingen i byggefasen til 8,5 milliarder. Samtidig er sokkelens største oljefunn uten utbygging utsatt for annen gang, og de største gassfunnene ligger urørt. Kristoffer Sivertsen er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant fra Rogaland, jurist og siviløkonom, i Stavanger bystyre siden 2011. I juni var han med på å sikre flertallet for Høyres krav om en ekstern kvalitetssikring. Så kom svaret med statsbudsjettet, og Høyre var fornøyd. Sivertsen leter etter kalkulatoren. For regnestykket var kjent fra før. Regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser slo fast i fjor at havvind, og særlig flytende havvind, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at satsingen burde settes på pause. De nye vurderingene gir ifølge Sivertsen fortsatt ikke noe klart svar på om Utsira Nord lønner seg for samfunnet. Likevel skal pengene brukes. Hans alternativ koster ikke staten en krone. Sokkeldirektoratet venter at produksjonen faller etter 2025, og regner med at rundt 60 prosent av det som ennå ikke er funnet, ligger i Barentshavet. Men Wisting er skjøvet til 2027. Linnorm og Peon er ikke bygget ut. 26. konsesjonsrunde, tildelingen av helt nye leteområder, ble stanset av SV i 2022 og lagt bort av regjeringen igjen i år. Sivertsen mener verftene har bedt om feil eventyr: Det er leteareal som gir arbeid, ikke subsidier. Han har sett det motsatte. I Aberdeen har en skattesats på 78 prosent fått selskaper til å kutte og trekke seg ut. Sivertsen kaller byen en spøkelsesby, og når verftene advarer om at Stavanger kan gå samme vei uten havvind, svarer han at noen alt har prøvd den oppskriften. Underveis: hva kunstig intelligens kan gjøre med gamle funn, hvorfor EU vil ha moratorium på olje og gass fra Arktis, hva Virginia krever av datasentrene, og hvorfor han tror Melkøya-saken ikke er avgjort. Ingen trodde på Johan Sverdrup heller. Spørsmålet er om det finnes et til, og om noen tør å lete etter det. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet står reiseleder Elisabeth Schanche Lingjærde midt i et Frankrike i oppløsning. Det begynte som en løpetur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt, litt smell, litt rop – mer russefeiring enn opprør. Så kom politiet på sykkel. Så på motorsykkel. I Avignon var stemningen en annen. Mens elevene demonstrerte for bedre skoler, marsjerte en svartkledd gjeng inn på torget. Eldre. Maskerte. Palestinaskjerf rundt halsen, kommunistflagg i været. Kort efter: politibiler i full utrykning og tåregass over plassen. En av hennes egne reisende fikk den i øynene. Lingjærde er ingen nybegynner. Hun har bodd i Dubai og reist som frilansjournalist i Irak, Jemen og Syria. Hun var i Oslo sentrum da regjeringskvartalet ble sprengt. Nå sier hun det rett ut: Hun er nervøs. For mens de reisende nyter vin og høymesse, melder franske medier om knuste butikkvinduer og hærverk. Og elvecruiset skal tilbake til Lyon – der det har eksplodert siden de dro. Båten legger til kai rett ved et stort universitetsområde. Hvem er det egentlig som har tatt over gatene? Og hva venter i Lyon? Hør rapporten fra et Frankrike i opprør. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bjørn Olav Jahr er en av Norges fremste gravejournalister og true crime-forfattere. Han har tidligere bidratt til å avdekke justismord gjennom sitt arbeid med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Nå har han undersøkt den legendariske Torgersen-saken og kommet til en helt annen konklusjon: Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Jahr om de tekniske bevisene, vitneforklaringene og Torgersens voldelige fortid. Men samtalen handler også om noe større: Hvordan kunne en drapsdømt mann bli et symbol på kampen for rettssikkerhet, med støtte fra noen av Norges mest fremtredende forfattere, jurister og akademikere? Jahr retter skarp kritikk mot Jens Bjørnebo, jusprofessor Ståle Eskeland og miljøene som gjennom flere tiår kjempet for å få Torgersen frikjent. Han mener at den opprinnelige drapssaken ble forvandlet til en fortelling om Torgersen som offer, mens Rigmor Johnsen og familien hennes nesten ble glemt. Samtalen tar også for seg Torgersens dramatiske gisselaksjon i fengselet, løslatelsen i 1974, hans senere voldshistorikk, Club 7-miljøet og hvordan han til slutt ble hedret med både festskrift og byste. Blant spørsmålene som diskuteres: Hvorfor er Jahr overbevist om at Torgersen var skyldig? Hvor sterke var egentlig de tekniske bevisene? Hvilken rolle spilte Jens Bjørnebo i å gjøre Torgersen til en offentlig helteskikkelse? Hvorfor engasjerte så mange akademikere og kulturpersonligheter seg i saken? Hva skjedde med Rigmor Johnsens familie og andre som ble trukket inn i kampen? Hva lærer Torgersen-saken oss om justismord, gruppetenkning og rettssikkerhet? En samtale om drap, justismord, kulturelitens makt og hvordan fortellinger kan bli sterkere enn fakta. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anders Magnus gir Norge fem år. Almir Martin tror fristen alt er gått ut. Det er det eneste de to er uenige om. Magnus, 74, var NRKs korrespondent på tre kontinenter og er fremdeles sosialdemokrat. «Innvandringens skyggesider» fikk terningkast to i Dagbladet, før avisens sjefredaktør skrev at tallene er for mørke til å bagatellisere. Martin kom fra Nord-Makedonia som femåring, er statsviter og har i over ti år arbeidet med integrering, blant annet i IMDi, statens eget integreringsdirektorat. «Integreringen som ikke gikk seg til» er skrevet av en som ser følgene hver dag. Magnus nekter å kalle politikken liberal, for liberal er et hedersord. Han kaller den uansvarlig. Boken hans slutter med over tredve forslag. Det første er stans i innvandringen fra land med motsatte verdier. Jobben må gjøres av Arbeiderpartiet og Høyre; Frp får ifølge Ness aldri mer enn en tredjedel av stemmene. Innen fem år, sier Magnus. Ellers er muligheten tapt. Så hvorfor skjer det ikke? Søndag foreslo Oslo Aps nominasjonskomité å sette Eivor Evenrud, velgernes nummer tre ved forrige valg, på 19. plass. Justisministeren er enig i problembeskrivelsen og lover å vurdere, forteller Magnus. Inkluderingsministeren dro til København for å lære av danskene. Martin spør hva hun lærte. Forrige uke stemte 84 av 87 sosialdemokrater i Europaparlamentet mot en resolusjon om islamistisk infiltrasjon og Det muslimske brorskap. Martin: De som bestemmer, har ikke barn på skoler der minoriteten er i flertall. Ness: I Norge er det en dødsdom å bli ansett som slem. Magnus frykter flere jenter under familiens kontroll og kriminelle klaner som gjør Norge til et mafiasamfunn. Sverige vil ha tre politifolk per tusen innbyggere, Norge har to. Martin frykter et land der folk bor i samme by og i hver sin verden. Balkanisering, spør Ness. Martin kommer derfra. Underveis: hvorfor Gulfstatene ifølge Martin slipper ungdomskriminaliteten, den anonyme undersøkelsen han vil ha blant innvandrere om hva de mener om nordmenn, og Magnus' spådom for Arbeiderpartiet i 2029. Ness spår at Norge slik vi kjenner det, er historie om ti år. Magnus protesterer. Martin nikker. Ness kaller podkasten en piratradio om bord på Titanic. Magnus svarer med en avtale: Vi snakkes om fem år. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi har revet hver eneste norm for sex og beholdt én: samtykke. Så blir vi rystet når den ene ikke bærer. Den påstanden nærmer Ole Asbjørn Ness og gjesten hans seg fra hver sin kant. Gjesten er Pål-Henrik Hagen, filosof og spaltist i kulturavisen Subjekt. Torsdag 8. oktober sto han i NRKs «Debatten». Først hadde han takket nei: «Jeg skal ikke bli Norges voldtektsapologet.» Temaet var Cornell-saken og influenseren Anine Olsens oppfordring til norske menn om å ta avstand. Sendingen ble sammenlignet med et kommentarfelt, og komikeren Steinar Sagen fortalte Hagen hvor kjedelig han var å høre på. Selv innrømmer Hagen én feil: Han trakk voldtektstallene i tvil uten å ha lest rapporten grundig. Hva vet vi om Cornell? En tidligere student har saksøkt universitetet og syv menn fra en studentforening. Hun sier hun ble dopet og voldtatt i syv timer. Den lokale påtalemyndigheten tok ikke ut tiltale i 2024. Nå er etterforskningen gjenåpnet, og ingen er siktet. Hagen har lest det som er offentlig, tekstmeldingene medregnet. Han mener bevisene ikke bærer fortellingen som går i sosiale medier. Ness spør rett ut: Tar du avstand fra gruppevoldtekt? Svaret kommer uten forbehold. Så snur samtalen, for det er Ness som er den strenge. Samtykke kaller han et fikenblad. Kulturen behandler sex som brus, sier han, enda det er bensin. Han har én regel for hvem en mann kan gå til sengs med, og den er strengere enn noen lov. Hagen er den liberale. Hans paradoks: De som ivrigst forkynner seksuell frigjøring, er de samme som krever strengest straff når frigjøringen går galt. NRK viet i sin tid en hel episode av ungdomsserien «Trekant» til gruppesex. Vil man ha friheten, mener Hagen, må man tåle gråsonene. Ness mener man heller får la være. Underveis: luksusmeninger, altså holdninger som koster lite for dem som forfekter dem og mye for dem som lever etter dem. Og et tankeeksperiment med tusen menn, der selv Hagen mener at et ja slutter å gjelde. Til slutt gir de hver sin regel til unge menn. Ness har lånt sin fra trafikken. Hagens får plass i en tekstmelding. See omnystudio.com/listener for privacy information.