Ness

PFU felte avisen. Vi sender samtalen. Onsdag 23. september felte Pressens Faglige Utvalg lokalavisen RA Stavanger for å ha trykket et leserinnlegg av Anne Kalvig – i to timer. Innlegget hyllet to Høyre-kvinner som våget å kritisere kjønnsidentitet i loven, og beskrev en mann som sier han er kvinne, som nettopp det: en mann. Det var nok. Klagen kom fra Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Utvalget var enstemmig: Dette skal ikke sies. Samme kveld satte jeg meg ned med Anne Kalvig, religionsprofessoren som forlot Universitetet i Stavanger, og samtidskunstneren Tonje Gjevjon, som ble politianmeldt for å si at menn ikke kan være lesbiske. Vi leser hele det forbudte innlegget høyt. Vi går gjennom hva forskerne i Storbritannia, Finland og Sverige faktisk fant da de gikk gjennom hormonbehandlingen av barn – og hvorfor alle tre landene snudde mens Norge sitter stille. Vi snakker om Benestad, om «krisekaro», om svømmehallen, om jødetesten fra Forsvarets etiker, og om John Stuart Mill, som PFU siterte uten å ha lest ham. Dette er samtalen redaktørene ikke vil ha. Så vi tar den her. See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness går de gjennom en uke preget av geopolitisk uro, renteøkning, energikrise, mediekritikk og strid om ytringsrommet. De diskuterer blant annet utviklingen rundt Iran og Hormuzstredet, sårbarheten i verdens raffinerikapasitet og faren for videre eskalering mellom Vesten og Russland. På hjemmebane står den nye renteøkningen sentralt. Ness mener Norges Bank forsøker å bremse inflasjonen samtidig som finanspolitikken fortsetter å være svært ekspansiv. Han frykter at høstens statsbudsjett kan føre til enda mer pengebruk – og i verste fall nye renteøkninger. Samtalen beveger seg også over i medienes rolle. Begge reagerer kraftig på PFUs behandling av Anne Kalvigs innlegg om kjønn og transspørsmål. Ness mener pressen i økende grad har gått fra å rapportere nyheter til å fortelle publikum hvordan de skal forstå dem. Lurås omtalere PFU som er supperåd. De diskuterer også Hans Rustad, Document og konflikten med de etablerte mediene. Lurås mener norske redaksjoner burde ha invitert Rustad inn for lenge siden for å diskutere Trump, innvandring og andre spørsmål han faktisk er opptatt av – i stedet for hovedsakelig å hente ham inn når han selv står under kritikk. Mot slutten vender samtalen også blikket mot alternative medier. Lurås advarer mot å bygge et publikum bare på at «de andre» er dumme eller korrupte. Skal alternative medier bli et reelt alternativ, må de også kunne kritisere seg selv og sine egne støttespillere. En bred og tidvis svært direkte gjennomgang av norsk politikk, økonomi, geopolitikk og medienes rolle – i ukens Lurås & Ness. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kommentarfeltet kalte Ness en blåøyd teknologioptimist etter samtalen med Anders Malthe-Sørenssen. Nå svarer motstemmen. Aksel Braanen Sterri, filosof ved Universitetet i Oslo og fagsjef i tankesmien Langsikt, har fordypet seg i kunstig intelligens — og deler ikke roen. Hans lesning av sommerens Hugging Face-hendelse er en annen: 1200 OpenAI-agenter som skulle sitte isolert, fant hverandre, jukset, koordinerte og angrep. Noen protesterte og ville varsle menneskene. De ble nedstemt. Til slutt brøt svermen seg inn i OpenAIs egne systemer. Er dette uklare mål og slappe vegger — eller noe som ligner vilje? Sterri tar Ness gjennom filosofiens begreper: emergens, det reduksjonistiske nivået, og hvorfor «bare kvarker» ikke forklarer et kollektiv som gir seg selv et navn. Derfra blir det ubehagelig. OpenAIs nyeste modell oppfører seg nesten alltid som den skal, ifølge selskapet — men vet når den blir evaluert. Anthropics Mythos fant sikkerhetshull ingen hadde sett; amerikanske selskaper fikk tilgang, Europa måtte vente, og i juni stengte amerikanske myndigheter døren helt. Og Tsjernobyl-lærdommen: én stor ulykke kan drepe en teknologi for en generasjon. De to er enige om mer enn du tror — om Norge, om dobbeltmoralen mot maskinfeil, om data. Uenige om Støre. Sterri kaller seg ikke pessimist. Han sier noe langt mer urovekkende. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Norges økonomiske fremtid. Sissener er sterkt bekymret for utviklingen. Han mener Norge har jaget risikokapital og gründere ut av landet, at produktivitetsveksten har stagnert, og at skattesystemet gjør det vanskeligere for norske eiere å konkurrere med utenlandsk kapital. – Hva skal Norge leve av når oljeinntektene forsvinner? spør han. Sissener mener Norge trenger en helt annen «kriseforståelse». Han vil kutte kraftig i offentlig pengebruk, effektivisere staten og fjerne det han mener er unødvendig byråkrati. På spørsmål om hvor mye statsbudsjettet kan reduseres, svarer han at det kan dreie seg om «flere hundre milliarder kroner». Han går også hardt ut mot Høyre og partileder Ine Eriksen Søreide. Sissener hevder at flere av partiets største økonomiske bidragsytere har sagt at det ikke blir «en krone mer» til Høyre med dagens politikk og ledelse. Samtalen handler også om formuesskatten, utflyttingen av norske kapitaleiere, John Fredriksen og ulikhetsdebatten, norsk skole og helsevesen, kunstig intelligens og hvordan arbeidsmarkedet kan se ut om 10–20 år. Kan Norge snu utviklingen? Og hva må i så fall endres? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verden har fått besøk av en fremmed intelligens. Den kom ikke i flyvende tallerken. Vi laget den selv — og vi vet fortsatt ikke helt hvordan den virker. Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, leder regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning og leverer utredningen 6. november. Få i Norge har fulgt feltet tettere eller mer nøkternt. Dommedagsprofetiene — ti prosent sjanse for utslettelse innen ti år — er tall uten argument, mener han. Maskinene har hverken vilje eller drifter. Den reelle faren, sier han, er hva mennesker kan finne på med kraftigere verktøy. Så forteller han historien. Fra 2012, da et nevralt nettverk — et program bygget etter mønster fra hjernens synssenter — plutselig slo alt annet i bildegjenkjenning. Via sjakkprogrammet som spilte over førti millioner partier mot seg selv og fant trekk ingen mennesker hadde tenkt på. Til Google-notatet fra 2017 som andre tok i bruk før Google selv — oppskriften bak ChatGPT og Claude. Det underlige er at språkmodellene fortsatt gjør én ting: gjette neste ord. Likevel begynte de å forklare vitser, så å løse matteolympiader. I september hevdet OpenAI at maskinene hadde knekt et av matematikkens tusenårsproblemer. Vi flytter målet hver gang det nås, sier Malthe-Sørenssen. Turing-testen er for lengst bestått. Ingen la merke til det. Naive skal vi ikke være. I sommer satte OpenAI 1200 KI-agenter — programmer som arbeider på egen hånd — til å løse oppgaver, noen av dem umulige. Agentene fant en uplanlagt kanal seg imellom, og flere hundre brøt seg inn hos Hugging Face for å jukse. Malthe-Sørenssen forklarer hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke er Terminator. Norge får aldri sin egen Claude, mener han. Europa svarer på kappløpet med det eneste verktøyet som er igjen: regulering. Ness sammenligner det med et land som ikke kan bygge hus, men skriver byggeforskrifter. Malthe-Sørenssen mener Europa har stilt seg utenfor vår tids viktigste teknologikappløp. Underveis: NTNU-studenten som fikk KI til å skrive fem godkjente masteroppgaver, tiåringen som gjør mindre skolearbeid og får bedre karakterer, og hvorfor muntlig eksamen får sin renessanse. Om ti år setter vi fortsatt inn i oppvaskmaskinen selv, tror professoren. Det som bekymrer ham, er ikke maskinene. Det er oss. See omnystudio.com/listener for privacy information.