Et offentlig utvalg som motsier sin egen etikk. Det er utgangspunktet når professor og energiforsker Jonas Kristiansen Nøland tar for seg Kjernekraftutvalgets rapport. I etikkkapittelet slår utvalget fast at det nærmest er uetisk å vekte ett hensyn tyngre enn de andre i energitrilemmaet — avveiningen mellom pris, forsyningssikkerhet og natur. I konklusjonen gjør de nettopp det, hevder Nøland. Utvalget dumper altså sin egen prøve. Med seg har han Jonny Hesthammer — tidligere geologiprofessor, oljegründer og i dag mannen bak Norsk Kjernekraft. Sammen tar de for seg de tre innvendingene mot norsk kjernekraft: manglende kompetanse, for lang byggetid og for høy pris. Kompetanseargumentet fikk et pussig etterspill. Åtte dager etter at utvalget slo fast at Norge mangler kunnskap, valgte Rolls Royce nettopp Aker Solutions — etter to og et halvt års leting i hele Europa — til å bygge modulene til sine små modulære reaktorer, de fabrikkbygde miniverkene bransjen kaller SMR. Tidsargumentet står ikke stødigere, mener Hesthammer. Utvalget lente seg på tall som pekte mot rundt tjue år, men overså en fersk rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået — som for land helt uten kjernekraft anslår ti til tolv. Hvorfor den ikke er nevnt, har han ingen forklaring på. Så kommer kostnadene. Her mener Hesthammer at utvalget begikk en grov regnefeil: de regnet inn den samme risikoen to ganger, både i byggekostnad og i rente. Ness, med finansutdannelse fra NHH, feller sin egen dom — stryk. Men den mest oppsiktsvekkende påstanden handler ikke om hva kjernekraft koster, men om hva den utkonkurrerer. Kjernekraftens største problem, sier Nøland, er at den er et for godt produkt. En kilde som leverer stabilt døgnet rundt gjør nesten alt annet overflødig — og nettopp det, antyder han, er selve grunnen til motstanden. Løser kjernekraft virkelig hele trilemmaet på én gang — billig, utslippsfri og skånsom mot naturen? Svaret gjestene bygger mot, må du høre selv.See omnystudio.com/listener for privacy information.