Takk for maten

Kjøtt har blitt den store stygge ulven i klimadebatten. Men hva er det vi egentlig måler når vi sier at ett måltid er verre enn et annet? Og hvorfor kommer quinoa fra Sør-Amerika bedre ut enn lammet fra en gård fire mil utenfor Oslo? Bob van Oort forsker på klima og mat ved CICERO. Han er biolog i bunn og begynte karrieren med reinsdyr, men har de siste ti årene gravd seg ned i hvordan maten vi produserer og spiser henger sammen med klimaet. Ikke bare på gården, men hele veien fra jorda til søpla. Vi tar klimaregnskapet bit for bit. Hvorfor transport bare står for rundt ti prosent av utslippene, hvorfor kua havnet øverst på lista, og hvorfor Bob mener det er mengden som er problemet og ikke dyret. Vi snakker om kraftfôr, om gresset som dyrkes på jord som kunne gitt matkorn, og om at bare fire prosent av pattedyrene på jorda er ville dyr. Så går vi inn i boksen i midten: hvorfor prislappen i butikken ikke er den ekte prisen på maten, og hvorfor kjøttdeigen er billig mens brokkolien er dyr. Til slutt snakker vi om det som mangler. Departementer som trekker i hver sin retning, kostråd der Norge tok ut klima og miljø, og de tre grepene Bob ville gjort hvis Jonas ringte i morgen. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Hvorfor skal du høre på en klimaforsker om mat? 00:01:27 Fra reinsdyrbiolog til matforsker 00:07:42 Hvorfor man må se på hele systemet 00:09:59 De største problemene i matsystemet 00:12:38 Maten står for en tredjedel av utslippene 00:13:08 10 000 år med stabilt klima 00:14:35 Gjødsel, sprøytemidler og avrenning 00:17:39 Hvor mange pattedyr er ville? 00:19:16 Verden spiser for mye og for lite samtidig 00:21:35 Overvekt og fedme i Norge 00:23:10 Havet, shifting baseline og oppdrett 00:25:34 Vi importerer mesteparten av mat og fôr 00:27:10 Alle målene vi har for norsk matproduksjon 00:29:29 Departementene som ikke snakker sammen 00:31:00 Drøvtyggere, enmagede og metan 00:32:46 Kraftfôr og jakten på produktivitet 00:34:48 Beitegresset er også dyrka 00:35:45 Gress på jord som kunne gitt matkorn 00:37:16 Vi kan dyrke mye mer enn vi tror 00:38:19 Kostrådene og hva vi faktisk spiser 00:40:25 Matkorn eller fôrkorn: bonden tjener det samme 00:41:11 Quinoa fra Sør-Amerika mot lam fra Jevnaker 00:42:46 Transport er bare ti prosent 00:43:31 Metan: kortlevd, men kraftig 00:47:22 Kjøttbransjens vanligste motargumenter 00:48:25 Kan beitedyr binde nok karbon? 00:49:39 Er metan bare et naturlig kretsløp? 00:51:53 Hele livssyklusen til en quinoa 00:55:54 Hva burde du egentlig velge? 00:56:20 Hvorfor kjøtt ble den store stygge ulven 00:57:51 Det er mengden, ikke dyret 01:00:28 De nordiske kostrådene 01:01:36 Norge tok ut klima- og miljødelen 01:02:10 Boksen i midten: dagligvarekjedene 01:05:13 Prislappen som ikke er komplett 01:05:50 Kryssfinansiering i butikkhylla 01:07:07 Forbrukeren er ikke passiv 01:09:04 Norge mangler en plan 01:11:18 NOU-en om bærekraftige matsystemer 01:12:56 Vaner tar generasjoner å endre 01:14:31 Bonden som investerer for 40 år 01:15:16 Den ekte prisen på mat 01:20:34 Butikkene som har testet ekte pris 01:24:36 Kan vi overlate dette til forbrukeren? 01:26:10 Snakker forskerne og næringa sammen? 01:30:42 Hva betyr egentlig klimanøytralt? 01:33:50 Mer plantebasert, mer areal til skog 01:35:07 Slik så norsk landbruk ut etter krigen 01:37:07 Selvforsyning uten kunstgjødsel og diesel 01:37:33 Store gårder eller flere små? 01:39:55 Hvorfor litt avhengighet er sunt 01:41:53 Tre grep Bob ville gjort i morgen 01:43:47 Takk for praten

Alle snakker om beredskap. Få sier hva det betyr. Hva skjer egentlig med grisen, melka og kornet hvis strømmen går, GPS-en faller ut eller kraftfôret ikke kommer? Denne episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august. Med meg på scenen hadde jeg Anette Stegegjerdet Norberg, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet. Marit Haugen, melkebonde fra Steinkjer og leder for fagteam beredskap i Norges Bondelag. Og Petter Røstad, gris- og kornbonde fra Trøndelag. Petter forteller hvordan han har rigget gården med solceller, aggregat og såkorn til neste år, og hvorfor han fortsatt kan kjøre uten GPS. Marit forklarer at mye av vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina, og hvorfor Bondelaget vil ha et beredskapsråd for hele verdikjeden. Vi følger melka fra gården til butikken og teller hvor mange ledd som kan ryke underveis. Og vi spør statssekretæren hvem som faktisk har ansvaret, og hva vi kan forvente det neste året. God fornøyelse! 00:00 Intro 00:57 Er vi beredt? 02:13 Beredskap, et ord alle bruker 03:21 Fra tørkesommeren 2018 til krig 04:32 Risiko, respons og motstandsdyktighet 05:05 Lager i kjelleren, aggregat og traktor uten GPS 08:18 En uke uten kraftfôr på gården 09:31 Hvem har ansvaret for maten i en krise? 11:04 Har departementet en plan? 12:02 Beredskapsspill på bondelagsmøtene 13:50 Vitaminene i kraftfôret kommer fra Kina 15:38 Hullene i verdikjeden og et beredskapsråd for mat 16:33 Samarbeidet mellom Bondelaget og departementet 17:27 Få lagre, alt digitalt og «just in time» 18:49 Er verdikjeden robust eller effektiv? 20:27 FFI-rapporten og de røde feltene 22:06 Statssekretæren svarer 23:21 Hvem prioriteres når transporten ikke strekker til? 24:52 Kommunene uten beredskapsplan 27:28 Slakterier og meierier i hele landet 28:28 Hva skjer med kornet etter at det forlater gården? 30:36 Melka i en krise: strøm, transport, emballasje og cyber 33:22 Hva kan vi forvente det neste året? 34:16 Kampsaker: beredskapsråd og kjøp norsk 35:41 Offentlige kjøkken og norsk hverdagsmat

Episoden er spilt inn live på Agrisjå utenfor Stjørdal i august 2026. Morten Henriksen ble konsernsjef i Nortura 1. mars 2026. Han kommer fra industri, finans og energi, og kunne lite om norsk landbruk før han startet. Nortura eies av rundt 15 000 bønder og står bak Gilde og Prior. Vi snakker om skvisen Nortura står i. Eierne vil ha bedre betalt for dyrene. Kjedene blir stadig sterkere og tar fram egne merkevarer i hylla. Morten forklarer hvorfor han ikke vil sammenligne seg med Tine, og hva det betydde at Nortura ga fra seg distribusjonen. Vi tar slakteriene, de nye reglene for nisjeslakt og om kjøtt kan få sin egen osterevolusjon. Og kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene? Til slutt snakker vi beredskap. Hva skjer hvis strømmen går i en uke? Og hvem skal velge mellom klima, kosthold og mat fra hele landet? God fornøyelse! 00:00 Livepod fra Agrisjå 00:45 Hvem er Morten Henriksen? 01:34 Seks måneder i Nortura 03:06 Hvorfor ingen vet hva Nortura er 03:51 Fra metaller og energi til kjøtt 05:23 Arbeidskapital forklart enkelt 07:22 Myten om de første 100 dagene 08:29 Fabrikkbesøk og ærlige bønder 10:02 Unge bønder trenger trygghet for å investere 11:33 Skvisen mellom eierne og kjedene 13:50 Knallhard konkurranse på kjøtt 17:20 Hva gjør Tine som Nortura ikke gjør? 18:26 Når Gilde forsvinner fra hylla 20:00 Distribusjonen Nortura ga fra seg 21:31 Færre slakterier og lange transporter 24:33 Mobile slakterier og lammetoppen om høsten 26:59 Nye regler for nisjeslakt 29:15 Hvorfor er utvalget i butikken så smalt? 31:16 En osterevolusjon for kjøtt? 33:45 Kan samvirkene utfordre dagligvarekjedene? 37:03 Beredskap er å produsere, ikke å lagre 37:58 Selvforsyningen går feil vei 39:06 Målkonflikter: klima, kosthold og drøvtyggere 43:55 Hva skjer hvis strømmen går i en uke? 46:16 Ras, cyberangrep og sårbare storanlegg 49:24 Mulighetene Nortura ikke har tatt 50:59 Vi spiser fortsatt brødskiver til lunsj 51:44 Mindre ultraprosessert og ekte kjøttkaker 54:59 Nortura om tre år

Du plukker opp en pose gulrøtter i butikken uten å tenke over det. Bak den posen ligger 50 000 ukeplaner, tre dagligvarekjeder, et tollvern bygd på priser fra åttitallet og en bonde som sådde i mai uten å vite om noen kom til å kjøpe avlinga. Noen sitter og planlegger hvem som skal dyrke hva, hvor, og hvor mye. Gunn Jorun Sørum er organisasjonssjef i Gartnerhallen, samvirket som eies av rundt 1000 grøntprodusenter. Omtrent 65 prosent av all norsk frukt og grønt går gjennom dem på vei til butikken. Hun vokste opp med en far som er bonde, har vært styreleder i Norges Bygdeungdomslag og bygget opp nettstedet norsktradisjonsmat.no før hun kom til Gartnerhallen i 2020. Vi starter med selve planleggingen, det hun kaller tinder for grøntproduksjon, og hvorfor grøntbonden lever med en helt annen risiko enn melke- og kjøttbonden, med over 90 prosent av inntekta fra markedet og nesten ingenting i tilskudd. Vi tar historien om krisa på nittitallet, da Gartnerhallen mistet både Rema og Hakon-gruppen og måtte finne opp seg selv på nytt. Jeg tar opp kritikken jeg har hørt fra andre gjester og fra produsenter: at de sitter i Bamas lokaler, at leveringsavtalene er uklare, og at noen rett og slett ikke tør å si hva de mener høyt. Vi snakker om matsvinn, om økologisk grønt som nesten har forsvunnet, og om offentlige kjøkken som kjøper halvparten så mye norsk som butikken gjør. Og så er det den andre siden av dette. Norskandelen har økt 10 prosent på ti år. Agurken er over 80 prosent norsk, og tomatsesongen strekkes lenger inn i vinteren. Det testes aprikos og fersken i Lærdal, det dyrkes hvitløk på Stange, og norsk bakepotet er på vei. Gunn Jorun kaller grøntprodusentene ei framtidsnæring, og etter halvannen time skjønner jeg hvorfor. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:00:45 Fra Hamar til studio 00:01:31 Hvorfor frukt og grønt angår alle 00:03:05 Fra 4H til Gartnerhallen 00:07:03 Hva en organisasjonssjef gjør 00:07:37 Den underkommuniserte delen av landbruket 00:09:44 Risikoen grøntbonden lever med 00:11:01 Da fotball-VM stoppet potetsalget 00:12:12 Hva er egentlig Gartnerhallen 00:14:09 Hvorfor bøndene ikke gjør dette selv 00:15:26 Hvem bestemmer hvem som dyrker hva 00:16:22 Tinder for grøntproduksjon 00:19:19 50 000 ukeplaner i Excel 00:19:50 Regelverket for fordeling av produksjon 00:22:23 Fra 1930 til eksistensiell krise 00:25:32 Avtalen som endret alt 00:26:34 Mottaksplikt og markedsregulering 00:28:36 Når butikken ikke har norske epler 00:29:38 Tollvern bygd på priser fra 80-tallet 00:34:18 Kartet over norsk frukt og grønt 00:37:55 Norskandelen opp og målene framover 00:39:41 Er Gartnerhallen for tett på Bama 00:43:44 Kritikken om leveringsavtaler 00:45:45 Priser, planer og ingen mottaksplikt 00:49:59 Dispensasjoner og gardsutsalg 00:53:30 Er det vanskelig å komme inn 00:56:40 Flere små produsenter enn du tror 00:58:13 Produsentene som ikke tør å snakke 01:01:48 Matsvinn fra jordet til pakkeriet 01:04:01 Estetiske krav og krokete grønnsaker 01:06:45 Lager, teknologi og halvert støtte 01:09:56 Matsvinntallene går riktig vei 01:11:51 Ketchup, rotmiks og slapp sylteagurk 01:16:07 Økologisk frukt og grønt i knestående 01:17:56 Hvorfor økoblomkålen koster det dobbelte 01:20:31 Offentlig innkjøp og norskandelen 01:26:03 Nederlandsk løk mandag morgen 01:29:11 Kommunene som går foran 01:30:51 Mot 2035: risiko og investeringer 01:34:33 Beredskap og Grofondet 01:36:03 Bærekraft som konkurransefortrinn 01:37:38 Vi spiser for lite frukt og grønt 01:40:18 Aprikos, hvitløk og norsk bakepotet 01:42:14 Mas på butikksjefen

Når matjord bygges ned, reagerer folk. Men når havbunnen ødelegges eller økosystemer i havet forsvinner, skjer nesten ingenting. Gjennom FNs naturavtale har Norge sluttet seg til målet om at 30 prosent av havet skal vernes innen 2030. Ifølge WWF er bare rundt én prosent av norske havområder vernet i dag. Hvorfor tar vi ikke bedre vare på havet, som er grunnlaget for så mye av maten vår? Fredrik Myhre er marinbiolog, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og en drivende dyktig formidler. Han har tatt med seg politikere fra alle partier på Stortinget ned under vann i Oslofjorden, for å vise dem hvordan det faktisk ser ut der nede. Vi snakker om fjorden der det en gang var torsk på nesten 30 kilo, og hvorfor Fredrik ikke ser torsk på hvert dykk i dag. Om hva som tok knekken på den, og hvorfor bonden, fiskeren og kommunen alle har en del av regningen. Om makrellen, som ifølge Fredrik er i så dårlig forfatning at WWF råder oss til å la være å spise den. Også i makrell i tomat. Om makrellstørja, som kom tilbake da politikerne endelig lyttet til forskerne. Fredrik lærer oss å bruke sjømatguiden og lese fangstområdet på pakken, og forklarer hva MSC-merket faktisk betyr. Og han forteller hvorfor fiskerne, som lenge var imot vern, nå er blant dem som presser hardest på. God fornøyelse! 00:00:00 Intro 00:01:31 Velkommen, Fredrik 00:02:29 Vafler i matpakka og torsk til frokost 00:05:41 Haisommer og veien til marinbiolog 00:10:55 Hjelp havets haier og jobben i WWF 00:15:40 Oslofjorden før og nå 00:20:00 Politikere under vann 00:23:52 De første nullfiskeområdene 00:25:19 Hva som tok knekken på fjorden 00:36:27 En generasjon uten fiskestang 00:39:12 Resten av kysten 00:42:25 Makrellstørja som kom tilbake 00:44:57 Mindre makrell i makrell i tomat 00:45:38 Fiskerne mot forskerne 00:49:59 Tareskogen og kråkebollene 00:53:03 Den sjette masseutryddelsen 00:55:40 Spis lenger ned i næringskjeden 00:56:47 Sjømatguiden og fangstområdet på pakken 00:59:52 Hva MSC-merket betyr 01:01:20 Dette spiser Fredrik selv 01:03:32 For mye vann i veien 01:11:13 Er vi enige om problemet? 01:14:46 Dressen fra dødsboet og stemmeseddelen 01:15:54 Hvordan snur vi utviklingen? 01:17:10 Forvaltningsplaner uten kart 01:21:41 Én prosent vernet 01:28:05 Hva kritikerne sier 01:29:54 Vikingbanken 01:34:17 Penger til havforskningen 01:35:42 Hvor ligger håpet? 01:39:28 Lærdommen fra røykeloven 01:41:19 Takk for praten